Innledning

 

Denne prosjektoppgaven er utarbeidet som en mellomoppgave i faget SOS 6501 ”Teknologi, verdiskaping og samfunnsendring” ved NTNU. Ved å skrive denne oppgave håper vi på lære litt mer om den digitale verden som er spennende.

 

De fleste har merket seg at ingenting er som før lenger. Næringslivet har på alle områder vært gjennom omfattende endringer og innen teknologi er det gjort store framskritt. Det kan synes som om det har vært en oppblomstring av interesse for å tilegne seg kunnskaper. Den som har fulgt med på stillingsmarkedet de siste årene vil ha merket seg at kompetanse innen data er nødvendig.

Mange bedrifter er forsvunnet og nye og ofte teknologibaserte er etablert. Nytt de siste tiår er alle konstellasjonene av bedrifter i kjeder med stort informasjonsbehov internt.

 

 

 

 

Problemstilling

 

Tema i oppgaven er knyttet til Enterprise 2.0, den nye måten å samarbeide på. Besvarelsen prøver å besvare følgende:

 

 

• en framstilling av hva Enterprise 2.0 er
• en oversikt over hvor ideene kommer fra, hvem lanserte dette
• en refleksjon rundt hva nytten av / utfordringene ved et slik konsept er for deg selv (dere)
• en analyse av hvilke konsekvenser utviklingen mot Enterprise 2.0 har for egen virksomhet
• en analyse av ulike utfordringer knyttet til Enterprise 2.0

 

 

Historisk utvikling av teknologi

 

 

Dagens samfunn er i kontinuerlig endring. Teknologiene endres, brukerne og forbrukerne endres og alt dette skaper utfordringer for organisasjoner. Historien viser at mange har tatt godt imot endringer mens andre var ikke så begeistret for dem.

Elkraft har endret livet til mange. Kvinner har begynt å bruke mindre tid på kjøkkenet og menn har involvert seg mye mer i ”såkalte” kvinnelige oppgaver.

 

Bil, fly, motorbåt og andre transport midler har ført til en endring i hverdagen. Vi kommer oss mye raskere med dagens teknologi fra punkt A til punkt B. Vi sparer tid med å reise raskere og dermed tjener vi både tid og penger.

 

Det har alltid vært et godt forhold mellom mennesker og teknologi. Store gravemaskiner har avlastet mennesker i forkjellige yrker og i industrien har roboter erstattet mennesker. Det er ikke alle som har likt denne utviklingen spesielt ikke mennesker som har blitt erstattet med maskiner. Men det er ikke i tvil om at maskiner har hjulpet oss mye når det gjelder fysisk arbeid.

 

Det er ikke alltid at maskiner erstatter mennesker. I det nyere tid er det ofte at teknologi erstatter teknologi. Det finnes mange områder hvor utviklingen skjer veldig raskt slik at en del mennesker ikke klarer å følge med på utviklingen.

Det er ikke ofte at ny teknologi erstatter ny teknologi, det er heller en utvikling av eksisterende teknologi, hvor det er bare noen deler som endres. Vi kan se på utvikling av TV. De første TV-ene var store med svart og hvit bilde og det var ikke mange som hadde TV. Som tiden gikk fikk flere og flere TV og kvaliteten på bilde ble bedre og bedre. I dag har vi TV med flat skjerm og bilder med farger. Kvaliteten på bildene har også blitt mye bedre. Vi ser at TV har hatt en utvikling hvor teknologien har utviklet seg og erstattet den gamle teknologien.

 

I dag forbinder vi teknologi også med design. Det er ikke lengre viktig at noe har en funksjon men design spiller også en stor rolle. I dag kjøper vi ikke mobiltelefoner bare fordi vi trenger en sett funksjoner som passer oss, vi ser også på design, svært ofte er design avgjørende for vårt valg.

Et annet eksempel på at design er viktig del av dagens samfunn er ei flaske med vann. I dag kan vi si at vann er ikke bare vann, det er flasken og design som avgjør hva er det vi kjøper. En dyr flaske vann og vanlig vann fra springen, hvor stor forskjell er det på vannet?

 

Hvordan forholde oss til de nye teknologiene? Utvikling på mange områder gir oss ikke muligheten til å absorbere alt som vi kunne tenkt oss. Det som er viktig å ha med seg når det gjelder nye teknologiene er åpen syn og motivasjon. Ett godt eksempel på dette er en jobbsituasjon med ett nytt data system som de fleste over femti takler dårlig på grunn av manglende motivasjon og kompetanse eller rettere sagt manglende digital forståelse.

 

Hva har dette med enterprise 2.0. å gjøre? Ting endrer seg, mennesker endrer seg og det meste er annerledes enn for bare 20 år siden. Radio er ikke bare radio. Musikk har blitt mer tilgjengelig enn før. Vi kan kopiere CD plater, laste ned musikk fra nettet. Spille musikk på iPod og på mobiltelefon. Dette er en del av digitaliseringen som har satt stor preg på dagens samfunn. Digitalisering har ført til nye type samarbeid og dette er det Enterprise 2.0. handler om.

 

Enterprise 2.0. er ny måte å samarbeide på.

 

 

 

 

Hva er Enterprise 2.0

 

Den som har omtalt Enterprise 2.0 som et begrep var Stuart Eccles i sin bloggwww.liverail.net/enterprise2-0 og der har han gitt følgende definisjon på hva Enterprise 2.0 er:

“Enterprise 2.0 is the use of emergent social software platforms within companies, or between companies and their partners or customers.”

Denne definisjonen forklarer på en enkel måte hva Enterprise 2.0 er. Det er en ny måte å møte kunder, andre bedrifter og samarbeidspartnere på. Den kan også brukes til intern kommunikasjon i bedrifter.

 

 

 

 

Internett

 

Internett er en samling av databaser som er knyttet sammen. De siste årene har internett utviklet seg på mange områder. Hvis vi går 20 år tilbake så var internett ikke eksisterende for den vanlige brukeren. Ingen kunne forestille en verden med internett som vi har i dag. Utvikling av internett har endret en rekke tjenester og produkter. Den nye teknologien har skapt store endringer i forhold til de tradisjonelle næringer.

 

Den gamle måten å drive reisebyrå har nesten, og med tiden kommer helt til å forsvinne. Det er stadig flere som bestiller reiser og flybilletter via internett. Internett har skapt mange utfordringer når det gjelder reiser og selve reiselivet. Vi kan finne på internett de beste tilbudene, vi kan se forskjellige deler av verden i bilder via internett og kan bestille billetter når det passer oss uavhengig av åpningstider på reisebyråer. Det er mange fordeler ved å bestille på internett.

 

Film, alle liker å se på en god film nå og da. Internett åpner nye muligheter på dette område. Internett gir oss mulighet til å laste ned en film eller bare å se en film hvis vi har lyst til det. Det er fremdeles en del som liker å gå på kino for å se på en film men ikke alle. En del foretrekker film hjemme med muligheten å sette på pause når det passer en best eller å se på film når som helst.

Med utviklingen av hjemmekino anlegg kan man via internett nå i utgangspunktet hente filmen og se den på hjemmekinoen med tilnærmet ”ekte” kinokvalitet. Stiller kinoene ovenfor krav fra seerne om at aktuelle filmer må settes opp så raskt som mulig etter premieren. Tiden er slutt da en film kunne være ny i Norge men 2 år gammel i USA.

 

Bank og internett går sammen. Banker er heller ikke som de var før. I dag kan vi se på bevegelsene på konto via nettbanken. Vi overfører store beløp via internett ikke minst kjøper ting ved bruk av internett. Vi sparer tid ved å handle på internett. Hvordan? Vi kan se flere tilbud på flere forskjellig plasser ved bruk av internett bare ved å sitte hjemme. Produkter kan bestilles på internett fra andre land, levert på døren. Digitale produkter kan endog leveres på få sekunder fra hvor som helst i verden.

 

Skole er ikke det samme som for 10 – 15 år siden. I dag finnes det mage flere muligheter enn det var før. Min foreldregenerasjon viste ikke hva internett var, i dag er bruk av internett en viktig kilde i det daglige skolelivet. Oppgaver leveres på internett, forelesningsnotater hentes på internett. Mye har endret seg og det er mye mer som kommer til å endre seg. Om noen år kommer barna våre til å forbikjøre foreldrene sine (les oss) når det gjelder internett og bruk av internett. Vi er kanskje den siste generasjon som ser på internettbruk som noe nytt og litt skummelt på en del områder.

 

Alle disse endringene endrer samfunn. Noen blir mer enn andre involvert i disse endringene men generelt sett har internett endret strukturen på livet til de fleste av oss. Hva morgendagen bringer på dette feltet er ikke godt å vite, men utviklingen går mot bedre internett med flere brusmuligheter.

 

Internett skaper den digitale økonomien, det vil si at vi kjøper og selger varer og tjenester uten å flytte de fysiske varene.

 

Markeder har blitt mer og mer globaliserte med den digitale økonomien. Bedrifter må tilpasse seg denne nye situasjonen. Små bedrifter har som regel lettest for å tilpasse seg det kan være mange årsaker til dette men ”grunderånden” med å se mulighetene istedenfor problemene er nok en viktig årsak.

Store bedrifter meg en hierarkisk organisasjonsstruktur har normalt vanskeligere å tilpasse seg den nye situasjonen. Bedriften er ofte organisert i avdelinger og grupper, disse strukturene må ofte endres ved tilpasning til den digitale økonomien.

Men realiteten er ofte SOFTWARE OR ELSEWHERE.

 

Darwin sa:

”Den som overlever, - er ikke den sterkeste, - heller ikke den som er smartest, - men den som best tilpasser seg og kan endre seg.”

 

 

 

 

Blogg

 

Hva er en blogg? Blogg var relativt ukjent for meg før kurset, hadde registrert at kjendiser og andre hadde blogg, og at de ofte uttalte seg der. Kurset i ”Teknologi, verdigskaping og samfunnsendring” har gitt meg et helt nytt syn på det som skjer rundt oss i det digitale verden med hensyn på blogging.

 

Hjemmeleksa i dette faget var blant annet å lage en blogg. Det tok meg flere dager før jeg har bestemt meg for å lage en blogg, men bare noen minutter å lage den. Jeg tror at selve ordet som var helt ukjent for meg var det som skremte meg mest.

 

Som sagt det tok ikke så langt tid å lage en blogg. Det finne mange steder en kan lage blogg. Det er bare å bestemme seg for noe. I bloggen kan en skrive akkurat hva man vil og en kan laste opp bilder og filer som kan være tilgjengelige til alle andre. Alle har muligheten til å gå inn i andre sine blogger for å skrive kommentarer. De første dagene har jeg sett på andre sine blogger og har lest hva er det som står i dem, men etter hvert så var ikke interessen lengre til stedet. Dette kan forklares med at disse første dagene var alt nytt og dette var en del av hjemmeleksa. Jeg hadde ikke lyst til å skrive så mye om meg selv på bloggen min, hvorfor det vet jeg ikke ennå. Det at andre kan skrive sine tanker og kommentarer i bloggen min var helt ok men det kom ingen kommentarer.

 

En blogg en er del av enterprise 2.0. såkalte digitale samfunn som kommer sikkert til å være en helt naturlig del av hverdagen om noen år.

 

Det er mange som bruker blogger i dag. Noen for å dele sine tanker og ideer med andre mens andre bruker det i jobb sammenhengen. Enten det er publiseringsmedium eller deltakende medium så kommer blogger i våre liv.

 

Det revolusjonerende med blogg er at informasjon nå kan gå direkte fra person til person. Tidligere måtte all informasjon inn til en HUB for eksempel avisredaksjon som redigerte og sensurerte (og noen ganger farget informasjonen). Fra historien kjenner vi til at regimer og grupper har styrt informasjonen i media slik at ønsket vinkling kom frem. Med internett og blogging vil dette ikke lengre kunne gjøres, det som i disse dager skjer i Burma er i løpet av kort tid ute på nettet, myndighetene, TV, avis og radio kan ikke lengre farge informasjonen (uten å miste integriteten).

 

På produkt og tjeneste siden er nå bedrifter begynt å åpne sine hjemmesider for innlegg fra personer som gir uttrykk for aktuelt produkt/tjeneste. Informasjonen går da rett fra kunde til kunde og selgeren (bedriften) blir holdt utenfor. Men Bedriftene har innsett at dette er bra for bedriften og gir dem et feedback fra markedet slik at produktene/tjenestene bedre kan tilpasses kundemassen.

Hvis ikke bedriftene åpnet for kundenes synspunkter på bedriftens hjemmeside ville disse opplysningene likevel bli publisert på andre nettsteder og blogger, hvor bedriftens tilgang kanskje er begrenset.

 

 

 

 

Wiki

 

En annen ting som vi skulle lære mer om i dette kurset var wiki. En wiki er en del av det som kalles ”nettsamfunn”. Det er en web side hvor vi kan legge inn informasjon og slik at det er tilgjengelig til andre. Et godt eksempel på en wiki er www.wikipedia.com. Dette er et leksikon som er laget av brukerne. Dette kan ikke sammenliknes med de tradisjonelle leksikonene fordi at wikipedia er ikke en endelig utgave av leksikon. Hver dag så blir det lagret nye artikler på nettsidene og leksikon blir større og større for hver dag som går.

 

Når det gjelder wiki så ser jeg for meg flere muligheter en når det gjelder blogging. Hvis vi tenker i skolesammenhengen kan wiki brukes i stor utstrekning. Teamwork er viktig i dagens skolesystem, det er flere og flere fag som legger mer og mer vekt på samarbeid og gruppeoppgaver. Wiki gir mulighet til elever til å jobbe i grupper og samtidig se hvor langt de har kommet med oppgaven. De kan gå inn på wikien skrive sine innlegg og ideer angående oppgaven og de andre i gruppa kan redigere oppgaven og forsette å skrive på den uten at de bruker mail til å sende det de har skrevet til hverandre.

 

Bruk av wiki i norsk skolesystem er ikke utbredt enda. Men det må forventes at denne arbeidsformen ved studier og i grunnskolen vil bli mer og mer brukt.

 

Akkurat som i skoler så er det mulig å bruke wiki i jobben. Det er mange som jobber med prosjekter og derfor er det wiki som er den perfekte løsningen på hvordan samarbeide og følge et prosjekt.

 

 

 

 

Spill på internett

 

Antallet personer som spiller spill på internett nå er overraskende stort. Overraskende på denne måten at folk spiller mye selv om de går på jobb og har andre ting å gjøre men uansett finner de tid til å spille på nettet. De spillene som eksisterer på nettet i dag er mer en bare en vanlig spill som vi kjøper i butikken. Gjennom spill kan en skaffe seg venner og det er mange som forteller mye til sine venner på internett. Det er registrert at en del har blitt mer enn bare venner og alt ved bruk av internett og spill.

 

Omsetning som enkelte spill har er veldig store. Dette er helt utrolig tanke at det er så mye å hente på dette området. Salg av virtuelle figurer og tjenester er noe som ikke eksisterte bare for noen år tilbake, og i dag kan en kjøpe seg tomter, bygge hus og mye, mye mer i den virtuelle verden.

 

 

 

 

Kommunikasjonsteknologi – telefoner og mobiltelefoner

 

Ny teknologi gir oss mulighet til å leve livet fortere enn før. Vi trenger ikke å gå så mange år tilbake i tiden da det bare fantes telefonapparat i de mer velsituerte hjem. De som hadde telefon var betraktet som litt rikere enn andre. Utvikling på dette området skjedde raskt og før du viste ett ord av det så hadde nesten alle telefoner, dog plassert i gangen hvor det var kaldt og helst uten sitteplass slik at samtalene ikke ble for lange.

Samme utvikling var også med mobiltelefoner. De første mobiltelefoner var dyre og det var ikke alle som kunne kjøpe dem. I dag har de fleste minst en mobiltelefon.

 

Mobiltelefoner betraktes ikke lengre som unødvendig luksus men et gode som vi alle har behov for. De første mobiltelefoner hadde ikke så mange funksjoner. I dag kan vi ta bilder med telefonen, skrive inn avtaler, sende SMS og MMS, ta opp/se video, høre på musikk, se film, se TV, spille, være på nette om mye, mye mer.

 

I dag har vi mange forskjellige produsenter som lager mobiltelefoner og konkurransen er veldig tøff. Det er ikke alle som kjøper telefon etter de spesifikasjoner som passer en best, mange kjøper telefoner etter design. Derfor er det ikke bare viktig at en telefon har mange forskjellige ting med det er også viktig at den er kanskje liten, svart eller grønn eller har noe som skiller seg fra andre.

 

Å kjøpe en mobiltelefon er ikke lett. Ved å bruke nettet kan vi se på forskjellige telefoner og se på tester hva er det de sier om forskjellig merker og dermed kan valget bli litt lettere.

Mobiltelefoner har endret samfunnet dramatisk. Det er mange som kan ikke forestille seg livet uten mobiltelefoner og andre digitale tjenester. Har vi blitt helt avhengig av teknologien?

 

 

 

 

Teamarbeid

 

Teamarbeid, det er mange som har meninger på hva et team er, og hvordan det skal fungere. Vi ser at teamarbeid er et stort komplekst felt som er vanskelig å si noe konkret om pga forskjellige forutsetninger for teamarbeid.

Kan vi med sikkerhet si noe om sammenhengen mellom hvor godt et team arbeider sammen og kvaliteten på løsninger på oppgavene som teamet arbeider med? Teamets oppgaver vil gjerne påvirke organisasjonen og sammensetning av teamet. I dag kan vi samarbeide uten at vi er på samme plass fysisk. Dette kan vi takke de nye teknologiene som finnes på markeder. I gamle dager måtte vi reise langt på å møte andre mennesker og for å snakke sammen og lage avtaler. I dag kan vi sitte på et møterom og snakke med mennesker via den digitale teknologien. Den digitale teknologien utvider grenser fort.

 

 

 

 

Organisasjon

 

Enterprise 2.0. er en my måte å samarbeide på. Hva vil det si egentlig? Dagens teknologi gir oss mulighet til å tenke annerledes når det gjelder samarbeid og hvordan organisere organisasjoner og måter de tenker og fungerer på.

 

Vi kan se på noen skoler og hva som er tankegangen bak dem og hvordan enkelte modeller kan benytte seg av Enterprise 2.0. Ser her litt på 2 skoler definert av Mintzberg, Entreprenørskolen og Designskolen.

 

Entreprenørskolen (Mintzberg) fokuserer ikke bare på strategiprosessen til den enkelte entreprenør, men også på det mentale, dømmekraft, kunnskap og erfaring den enkelte entreprenør innehar. Det mest essensielle i en strategiprosess innenfor entreprenørskolen, er visjon entreprenøren har. Entreprenør ønsker derfor at hans visjon skal deles med kollegaene, slik at lederen både ”gir og får” inspirasjon fra de andre i organisasjonen. Visjonen tjener til en kilde til inspirasjon og viser hva som må gjøres. Dette fører til at strategien til entreprenøren kan være veldig fleksibel, slik at man kan tilpasse den etter hvert som man gjennomgår strategiprosessen. De erfaringene og observasjonene entreprenøren har gjort seg, er med på å forme strategi.

Denne skolen setter også kritisk lys på de tradisjonelle strategidannelsene, mest gjennom sin proaktive natur og rollen til det personlige tilpassede lederskapet og sine strategiske visjoner.

En entreprenør er en som kan være den første som tar i bruk Enterprise 2.0. i det daglige. En entreprenør er en som liker å være den første på enkelte områder. Enterprise 2.0. gir derfor mulighet til å skape en helt ny hverdag for ansatte og måten de samarbeider på. Den nye teknologien åpner store døra til dem som kan utnytte det.

 

Designskolen (Mintzberg) fokuserer både internt i organisasjonen og omgivelsene. Det forutsetter også forholdsvis stabile omgivelser. Strategien blir formet ved hjelp av en modell som forteller om styrker og svakheter i organisasjonen og anledningene og truslene i dens miljø. Grunnprinsippet i designskolen er SWOT. Det er en sammenstilling av positive og negative interne faktorer til å hjelpe med å analysere en bedrifts nå - situasjon som grunnlag for strategibeslutninger.

Designskolen kan hjelpe oss ved å starte oppstart av bedrifter i dagens tøffe markeder. Ved å gå gjennom punkter i en SWOT analyse kan vi se egne styrker og svakheter. Å lansere et nytt produkt i dag som allerede finnes på markedet bare med noen endringer kan være veldig risikabelt hvis produksjons kostnader er veldig høye. Vi kan risiker at en annen bedrift kommer med en bedre produkt og da taper penger. Derfor er det lurt å gå gjennom en del variabler som kan hjelpe oss med å ta riktig beslutning.

Designskolen er mest opptatt av å analysere de sterke og svake sider ved en bedrift eller et produkt. Digitale tjenester og varer er ikke så lett å sjekke gjennom disse variablene. Kultur og geografiske forhold er svært forskjellig fra et land til hele verden. Politikk og juss er ikke like i alle land. Prisnivå er noe helt annet på de digitale varer og tjenester en på de vanlige varer og tjenester. Konkurrenter er store og uforutsigbare. Det er ikke lengre snakk om de gamle måter å distribuere varer og tjenester. Lokalisering av bedrifter er ikke avgjørende for at en bedrift skal lykkes. Gamle tankemåter ender seg og det meste blir erstattet av den nye teknologien. Ideelt sett burde man bygge opp organisasjonen fra bunnen av, for å tilpasse den til den bestemte strategien man velger å satse på.

Enterprise 2.0 er et verktøy som kan ha forskjellige roller innen ulike deler av organisasjonsformer. En organisasjon som er bygd etter designskolen kan ha nytte av Enterprise 2.0 i noen prosesser/rutiner.

 

 

 

 

Konkurransesituasjon

 

Nye teknologier utvikles seg fort og konkurransen blir stadig tøffere. Bare de originale ideene kan sikre organisasjoner forsprang foran andre konkurrenter. Det er viktig å ha stadig nye tilbud, og fornye produktet for å eksistere i markedet.

 

Mobiloperatører kommer med nye tilbud til kunder for å beholde eksisterende kunder og for å få nye kunder. Et godt eksempel på dette er ”Fri familie” hvor alle i en familie kan ringe til hverandre gratis og selv om kontantkortet er tomt.

 

 

 

 

Kostnader

 

Ved digitale tjenester ligger mesteparten av kostnadene som faste oppstartskostnader. Kostnaden fordeles da ut på alle tjenestene, slik at jo flere solgte tjenester jo lavere enhetspris. Når antall leverte tjenester blir stor går kostnaden for hver tjeneste mot null, altså grensekostnaden går mot null. Med uendelig (eller nær uendelig) volum på tjenesteområdet blir tjenesten gratis.

 

Ved vanlige produkter/tjenester synker enhetskostnaden med økende antall inntil et minimumsnivå så øker enhetskostnaden med økende volum,- decreasing returns.

For digitale tjenester synker enhetskostnaden med økende volum og det er normalt ikke noe minimumsnivå før ved uendelig volum med enhetskostnad lik null.

Dette vil si at økt volum gir redusert enhetspris og mulighet for økende profitt,- increasing returns.

 

For digitale tjenester er derfor volum helt avgjørende. Den som vil overleve i lengden må ha volum. Vi har sett dette tydelig hos mobiloperatørene som har solgt mobiltelefon til kr. 1,- bare for å få en kunde.

 

 

 

 

Hva med våre Organisasjoner

 

Betegnelser på hovedteorier fra forrige århundreskiftet er Scientific Management og byråkrati.

Sentrale for utvikling av nye teorier innen organisasjon og ledelse i industrisamfunnet var F. W. Taylor, H. Fayol og M. Weber.

Felles for alle teorier på denne tiden er et sterkt, ensidig fokus på arbeidsoppgavene.

Strukturelle kjennetegn er at organisasjonene har streng hierarkisk oppbygning. Her er mange nivåer og avdelinger der lederne har klart avgrensede ansvarsområder. Underordnede medarbeidere har nøyaktig spesifiserte arbeidsoppgaver, hensikten var å oppnå rasjonalisering. På den måten blir organisasjonene byråkratiske.

Denne form for organisasjonsutforming og ledelse passer i stabile omgivelser.

 

Mange offentlige organisasjoner er preget av byråkratiske trekk. Det kan være vanskelig å komme med endringer som for eks. Enterprise 2.0. Vi er begge ansatte i de offentlige og kan si at det finnes motstand i enkelte deler av organisasjoner når det gjelder endringer. Mange er redde at de skal miste jobb med den nye teknologien som kommer fordi den krever kompetanse og omskolering. Særlig registreres det motforestillinger mot å gå fra papir til digitalt format f.eks arkiv, reiseregninger og fagsystemer. Det er mange som sliter med de nye dataprogrammer.

 

Selv om dagens offentlige organisasjoner ikke er typisk byråkratiske så kan vi si med sikkerhet at de ikke er de som er første ute når det gjelder endringer.

Det kan være stor utfordring for Enterprise 2.0 å komme i det offentlige. Selv om de enkelte ser fordeler med å jobbe og samarbeide mer ved bruk av de nye teknologiene. Noen oppgaver i det offentlig kunne benyttet seg av Enterprise 2.0 som f.eks. i forbindelse med store prosjekter, skriver store utredninger i grupper osv.

Et annet moment som vil være en utfordring for Enterprise 2.0 i offentlig sektor er at mange av sakene inneholder fortrolige opplysninger som må beskyttes.

Men i våre organisasjoner er det nylig tatt i bruk digitale fagsystemer som dekker store deler av oppgavene i organisasjonen.

 

 

Gruppedeltagere

www.miazeljka.blogspot.com

www.torbjornsblogg.blogspot.com